Jeg er født og oppvokst i Molde i et arbeiderhjem. Foreldrene mine eide boligen og vi hadde en stor eplehage og med fantastisk utsikt over fjorden og Molde-holmene. Det var ikke store avstander, hverken til kajakklubben eller lysløypa. Vi levde ikke i overflod, men siden begge foreldre var i full jobb, var det alltid mat på bordet og vi hadde det som jeg og mine to søstre trengte for å leve gode og spennende barneår. I Molde lærte jeg meg tidlig at arbeid var kilde til inntekt. Jeg startet allerede som 8-åring og solgte Romsdal Folkeblad og Romsdals Budstikke til et avishungrig publikum. Jeg fikk 15 øre per avis som ble solgt, og kom hjem med både 2 og 3 kroner i bukselommene, etter noen timers innsats. I de tre første årene på Kvam folkeskole gikk jeg annenhver dag på skolen, slik at de tre fridagene kunne avsettes til løssalg av aviser. Fra fjerde klasse måtte jeg på skolen 6 dager per uke, og da gikk jeg over til å levere avisen hjem til folk “på rute” som vi sa. Denne karriereutviklingen førte til betydelig inntektsvekst, så jeg etter hvert kunne kjøpe meg moderne løpesko, 12-strengs gitar, Ballangrud lengdeløpere, racersykkel og kajakklubbens tøffeste båt, en Hunter i kryssfiner.

Ulike sportsaktiviteter, gitaren, en god familie og mange venner bidro til dannelsen av en målrettet og ambisiøs ungdom.

Allerede på barnetrinnet falt det enkelt for meg å lære regning og andre realfag, mens gjenfortelling på norsk og engelsk var vanskelig. Mitt varierte talent førte meg til slutt fram til full studiekompetanse, som 18-åring når jeg fullførte Molde Gymnas i 1973. Etter ett år i marinen fortsatte jeg på NTH og mitt drømmestudium. På det lille flyttelasset fra Molde hadde jeg med en Tandberg båndspiller, en Huldra forsterker, to enorme selvbygde høyttalere, et par treski, en gitar, en regnestav og en engelsk dictionary. Jeg valgte et 5-års masterstudium innen teknologi.

Jeg tilhører de første kullene med sivilingeniører som fikk utdanning innen miljøfag og på 1970-tallet var det i særdeleshet vannforurensning som stod i fokus. Daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland inspirerte meg og mange hundre medstudenter, når hun besøkte NTH og presenterte Regjeringens miljøplaner. Auditoriet var fylt til randen med studenter og lærere. Vi følte at vi tok del i noe stort, når Gro la fram Miljøverndepartementets ambisiøse planer. Fra 1974 og fram til i dag har alt dreid seg om fornybar energi, energiøkonomisering og finansiering av miljøtiltak. Bannere, protester og ungdommelig engasjement på 1970-tallet har i løpet av de siste 50 årene blitt en vinneroppskrift i næringslivet!

Miljøhensyn er viktig siden kundene forventer det. Innovasjon og teknologiutvikling gir oss store mulighetsrom og i et voksende marked faller kostnadene knyttet til de beste og miljøriktige valgene. Næringslivets beslutninger betyr enormt mye i tillegg til gode nasjonale mål. Miljøteknologi skaper nye muligheter og fører fram til lønnsomme og robuste løsninger. Klima- og energihensyn er integrerte aktiviteter i de fleste plan- og utviklingsprosesser. Næringslivet tar aktivt del i det grønne skiftet, fordi dette gir investorene god avkastning. Teknologivalg, kontantstrømanalyse, risiko, markedsfokus, læring osv er viktige forhold som må avklares.

Awone har jobbet med miljøprosjekt innen de fleste næringer i Norge. Vi styrer våre tjenester mot karbonfangst, biogass, fjernvarme, industri, spillvarme og energibruk. Vi har omfattende innsikt i virkemiddelapparatet som tilbyr statlig støtte og finansiering.